Grønn innovasjonskraft – kraften til å skape bærekraftige endringer

Grønn innovasjonskraft – kraften til å skape bærekraftige endringer

Lesetid – 2 minutter. Skrevet av Bjørn Henrik Brandtenborg

Begrepet innovasjon har de siste årene blitt brukt stadig mer og i mange ulike kontekster – det har rett og slett blitt litt «trendy». Dette har medført at begrepet har mistet sin presise og logiske betydning, som videre skaper forvirring rundt det å innovere og hva det vil si å tilby innovasjonskraft. 

Så hva er det som definerer innovasjon? Hvordan ville du gjort det? – ingen enkel oppgave. Er det nyskaping? Kreativ utvikling? Entreprenørskap? Forbedring? Er det bærekraft? 

Det finnes flere ulike definisjoner og tilnærminger. En kan i mange tilfeller se på innovasjon som en prosess. Denne prosessen omhandler den vellykkede implementeringen av kreative ideer innen en organisasjon. Med andre ord: oppdage, forankre, forstå, utvikle og realisere.  

Det har blitt gjort flere studier på ulike tilnærminger til hva innovasjon og evnen til å innovere (innovasjonskraft) innebærer, hvor målet var å kartlegge hvor de ulike tilnærmingene stemmer overens og på hvilke områder de skiller seg fra hverandre. Konklusjonen er at samtlige tilnærminger sentrerer seg rundt ett eller flere av følgende konsepter: idegenerering (skape nye ideer), implementering av nye ideer, forbedring (ideer som fører til at noe blir bedre) og egenart (ideer som er annerledes fra de som allerede eksisterer). Dette kan da fremstilles gjennom prosessen å innovere. 

Innovere = skape eller adoptere og implementere annerledes og bedre ideer som er levedyktige i lang nok tid. 

Denne prosessen handler i stor grad om kontinuerlig forbedring, men må etter noe tid utvides med en innovativ og langsiktig tilnærming til prosesser, produkter, tjenester, verdikjede og forretningsmodell. Samtidig må bedriftens evne til å innovere økes i takt med bedriftens evne til å være bærekraftig, proaktiv og dynamisk på alle nivåer. De løsningene vi kommer med i dag kan være med å definere og totalt forandre fremtiden for de neste generasjonene. Med andre ord, bakbeinet av dagens innovasjon må være rettferdig, levedyktig og tålelig – Grønn innovasjon.  

Grønn innovasjon

Ved grønn innovasjon er det i all hovedsak to prinsipper som danner grunnlaget for å finne bedre og mer tålelige løsninger: 

  1. Hva skapes av verdi? 

  1. Hva ødelegges av verdi? 

Tradisjonelt sett har man satt søkelys på hvilke verdier en kan skape for sluttbrukeren. Ved grønn innovasjon ønsker en å innovere under lupen – hvordan kan dette påvirke fremtiden, både positivt og negativt? Videre er det ikke kun fokus på en teknisk og kommersiell kjerne av sluttbrukere, men også den samfunnsmessige og miljømessige kjernen. Et mye mer helhetlig perspektiv. Da er man igjen tilbake til viktige deler av prosessen å innovere – å oppdage, forankre og forstå.  Vi kan enkelt stille oss disse spørsmålene når vi ønsker å gjøre en beslutning:

Hvilke muligheter finnes det for verdiskaping? 

Hvilke verdier kan ødelegges?

Hvordan vil dette påvirke fremtiden for de sentrale kjernene av sluttbrukere? 

Hvilke gevinster kan realiseres? 

Den kunnskapen som implementeres i et nytt produkt, i en prosess eller en tjeneste og som har som mål å generere profitt, må også ta høyde for og redusere den totale belastningen igjennom hele livsløpet til produktet/tjenesten/prosessen – impact

Virkemiddelapparatene leter derfor etter tydelig og konkretisert dokumentasjon på «impact» når de fordeler innovasjonsmidler til selskaper som ønsker å innovere. Uten et grønt fokus reduseres sannsynligheten for å få støtte, samt at det blir så å si umulig å konkurrere mot aktører som har et helhetlig fokus på grønn innovasjon. 

Ønsker du å vite mer? Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat!

Hva har vi lært av koronakrisen?

Lesetid – 1 minutter. Skrevet av Rayan Sohaib Saeed

Det er ikke til å legge skjul på at før eller siden vil koronakrisen blåse over, og spørsmålet om hva vi lært av hvordan vi håndterte krisen er kanskje et av de mest sentrale spørsmålene vi kan stille oss selv i etterkant.

Jeg føler meg trygg nok til å påstå at ingen setter pris på en verdensomfattende pandemisk krise, men når den først inntreffer er det utrolig viktig at vi tar lærdom fra hvordan vi håndterte hendelsene som utspilte seg, og det finnes mange spørsmål man kan reflektere over. Hvilke spørsmål som egner seg best varierer naturligvis fra virksomhet til virksomhet, men still heller for mange spørsmål enn for få.

Hva gikk bra? Hva gikk dårlig? Hvordan følte våre ansatte at vi som lederskap taklet situasjonen? Følte kundene våre seg ivaretatt? Klarte vi å kommunisere på en tilfredsstillende måte med alle interessenter? Var omstruktureringen til å jobbe hjemmefra en grei prosess eller førte det til en nedgang i effektivitet? Hadde de ansatte nok kompetanse til å benytte seg av nødvendig digitale verktøy og hvordan ble IT-sikkerheten ivaretatt?

For virksomheter med store digitale kompetansegap kunne omstruktureringen til hjemmekontor fort bli ekstra utfordrende. Plutselig ble man kastet inn i en ny digital verden, og for mange, både ledere og ansatte var dette en overveldende prosess, og dette er naturligvis synd for digitalisering skal ikke oppleves som overveldende. Digitalisering skal føre til en enklere hverdag, det skal lede til mer effektiv ressursbruk og det skal legge til rette for produktivitetsøkning.

Vi oppfordrer alle til å gjøre en grundig evaluering av hva man har lært av koronakrisen. Still spørsmål som passer deres virksomhet. Sist men ikke minst, og jeg kan ikke understreke viktigheten av dette nok, involver alle berørte i prosessen. Kun da vil man få et solid nok grunnlag til å lære av dette slik at vi er bedre rustet for fremtidens kommende utfordringer og kriser.

Føler du at virksomheten din ikke har nok kompetanse eller ressurser til å gjennomføre en tilfredsstillende evaluering? Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat om hvordan vi i Innow kan hjelpe!