Jobb Smidig, Jobb Smart!

Jobb Smidig, Jobb Smart!

Skrevet av Rayan Sohaib Saed

Hvorfor er smidig smart?

Charles Darwin (1809) sa i sin tid at det ikke er den sterkeste av arten som overlever, og heller ikke den mest intelligente, men den som er mest responderende til endringer.

Organisasjoner befinner seg i et raskt skiftende miljø grunnet svært volatile og endrende markeder. Vi har mange ulike mekanismer som påvirker oss, blant annet pandemier, strengere regler og krav fra myndighetene, kontinuerlige endrende kundebehov, mangel/endringer av kritiske komponenter, samt politiske konflikter. Vi har også store endringer i teknologien. Denne utvikler seg i en stor fart med nye og spennende produkter, som igjen skaper nye muligheter og markeder. Er vi raske nok til å utnytte disse mulighetene, kan det gi oss et konkurransefortrinn og økt konkurransekraft. Videre kan teknologi forenkle måten vi jobber på og bidra med å gi oss en enklere, samt mer effektiv og produktiv hverdag. For å kunne håndtere disse mekanismene, samt utnytte mulighetene teknologien byr på seg er det viktig å kunne respondere – agilt. En tilnærming til dette kalles for Agile, på norsk, smidig. Det er en innovativt arbeidsmetode, som har fokus på en iterativ og responderende tilnærming til de raske endringene i markedet.

Agile manifestet ble opprettet i 2001 av sytten mennesker som ville finne en mer optimal måte å utvikle en programvare på. Hver av de sytten personene hadde mange års erfaring med utviklingsarbeid, og etter et møte på et skianlegg i Utah, dannet de manifestet for smidig programvareutvikling. Dette manifestet er bygget på 12 prinsipper og 4 verdier for en smidig arbeidsmetode.

De fire verdiene er:

    1. Individer og interaksjoner over prosess og verktøy. Med dette menes at folk bør drive utviklingen, ikke prosessen eller verktøyene. Et lag som blir drevet av en prosess eller et verktøy vil være mindre mottakelig for endringer og mindre sannsynlige å møte kundens behov.
    1. Fungerende programvare over omfattende dokumentasjon. Dokumentasjon er verdsatt, men fungerende programvare er viktigere, dette spesielt hvis dokumentasjonen ikke er strømlinjeformet.
    1. Kundesamarbeid over kontraktsforhandlinger. Det smidige manifestet verdsetter kundeengasjement, dette betyr ikke å snakke med kunde i starten og slutten av et prosjekt, men heller inkludere kunden gjennom prosessen, dermed går ikke kundeverdien tapt.
    1. Tilpasse til endringer enn å følge en plan. Tradisjonelt blir endringer sett på som en kostnad. Den smidige metoden passer godt sammen med en iterativ tilnærming der endringer ønskes velkommen mellom iterasjonene. 

De 4 verdiene ble opprinnelig opprettet i sammenheng med programvareutvikling, men har senere blitt modifisert og tilpasset andre bransjer.  Agile leadership, Agile organizations, Agile business, Agile project management er blant noen av de mer bekjente begrepene.

 Hvordan jobber en smidig?

Har du et prosjekt med høy kompleksitet og mye usikkerhet, eller visjon, mål eller ønsket resultat som ikke er tydelig definert? Da kan det være fornuftig å jobbe smidig. Iterasjoner vil være viktig i slike prosjekter for å kunne håndterere endringer underveis, og kan føre til at produktet blir bedre enn først antatt. Har du derimot et veldefinert mål med lav kompleksitet og lite usikkerhet, eller at kunden ikke er villig til å delta i tett samarbeid gjennom hele prosjektet, kan det lønne seg å bruke andre metoder.

I smidige prosjekter skal prosjektteamet være selvorganisert og ha ansvar for det arbeid de gjør. Dette skaper et større eierskap og høyere motivasjon, som til gjengjeld gir et bedre resultat. Det finnes ulike metoder for å kunne jobbe smidig;   Scrum, Kanban, PDCA (Plan, Do, Check & Act) og Lean startup er blant de mest kjente. Hvilken metode og verktøy du skal bruke er avhengig av prosjektet og teamet. Under finner du en enkel forklaring for de nevnte metodene. 

 Scrum – Et komplett rammeverk for programvareutvikling, bestående av ulike funksjoner og ansvarsområder for gjennomføring av prosjektet. Metoden er basert på iterative utviklingssykluser som kan håndtere endringer og nye oppgaver underveis. I Scrum er det ikke et mål om å minimere eller eliminere endringer til 

Kanban – Et verktøy som visualiserer ditt arbeid, begrenser arbeid i produksjon og maksimerer effektiviteten. Bidrar med å redusere silo i organisasjonene.  

PDCA – Et veldig kjent verktøy i LEAN som har fokus på kontinuerlig forbedring er PDCA. Verktøyet har et formål om å belyse hele prosessen fra planlegging, utførelse, kontroll og handling basert på det som er lært.

LEAN startup – En metode som ble utviklet for å hjelpe startups med produktutvikling. Har fokus på at det ikke er kundenes kommentarer som driver produktutviklingen, i stedet er det reaksjonene fra kundene når de får mulighet til å bruke produktet. Modellen er bygget opp som en iterativ prosess med Bygg-Mål-Lær.

Kontakt oss gjerne for spørsmål angående hvordan du kan jobbe smidig. Vi hjelper deg gjerne!

Grønn innovasjonskraft – kraften til å skape bærekraftige endringer

Grønn innovasjonskraft – kraften til å skape bærekraftige endringer

Lesetid – 2 minutter. Skrevet av Bjørn Henrik Brandtenborg

Begrepet innovasjon har de siste årene blitt brukt stadig mer og i mange ulike kontekster – det har rett og slett blitt litt «trendy». Dette har medført at begrepet har mistet sin presise og logiske betydning, som videre skaper forvirring rundt det å innovere og hva det vil si å tilby innovasjonskraft. 

Så hva er det som definerer innovasjon? Hvordan ville du gjort det? – ingen enkel oppgave. Er det nyskaping? Kreativ utvikling? Entreprenørskap? Forbedring? Er det bærekraft? 

Det finnes flere ulike definisjoner og tilnærminger. En kan i mange tilfeller se på innovasjon som en prosess. Denne prosessen omhandler den vellykkede implementeringen av kreative ideer innen en organisasjon. Med andre ord: oppdage, forankre, forstå, utvikle og realisere.  

Det har blitt gjort flere studier på ulike tilnærminger til hva innovasjon og evnen til å innovere (innovasjonskraft) innebærer, hvor målet var å kartlegge hvor de ulike tilnærmingene stemmer overens og på hvilke områder de skiller seg fra hverandre. Konklusjonen er at samtlige tilnærminger sentrerer seg rundt ett eller flere av følgende konsepter: idegenerering (skape nye ideer), implementering av nye ideer, forbedring (ideer som fører til at noe blir bedre) og egenart (ideer som er annerledes fra de som allerede eksisterer). Dette kan da fremstilles gjennom prosessen å innovere. 

Innovere = skape eller adoptere og implementere annerledes og bedre ideer som er levedyktige i lang nok tid. 

Denne prosessen handler i stor grad om kontinuerlig forbedring, men må etter noe tid utvides med en innovativ og langsiktig tilnærming til prosesser, produkter, tjenester, verdikjede og forretningsmodell. Samtidig må bedriftens evne til å innovere økes i takt med bedriftens evne til å være bærekraftig, proaktiv og dynamisk på alle nivåer. De løsningene vi kommer med i dag kan være med å definere og totalt forandre fremtiden for de neste generasjonene. Med andre ord, bakbeinet av dagens innovasjon må være rettferdig, levedyktig og tålelig – Grønn innovasjon.  

Grønn innovasjon

Ved grønn innovasjon er det i all hovedsak to prinsipper som danner grunnlaget for å finne bedre og mer tålelige løsninger: 

  1. Hva skapes av verdi? 

  1. Hva ødelegges av verdi? 

Tradisjonelt sett har man satt søkelys på hvilke verdier en kan skape for sluttbrukeren. Ved grønn innovasjon ønsker en å innovere under lupen – hvordan kan dette påvirke fremtiden, både positivt og negativt? Videre er det ikke kun fokus på en teknisk og kommersiell kjerne av sluttbrukere, men også den samfunnsmessige og miljømessige kjernen. Et mye mer helhetlig perspektiv. Da er man igjen tilbake til viktige deler av prosessen å innovere – å oppdage, forankre og forstå.  Vi kan enkelt stille oss disse spørsmålene når vi ønsker å gjøre en beslutning:

Hvilke muligheter finnes det for verdiskaping? 

Hvilke verdier kan ødelegges?

Hvordan vil dette påvirke fremtiden for de sentrale kjernene av sluttbrukere? 

Hvilke gevinster kan realiseres? 

Den kunnskapen som implementeres i et nytt produkt, i en prosess eller en tjeneste og som har som mål å generere profitt, må også ta høyde for og redusere den totale belastningen igjennom hele livsløpet til produktet/tjenesten/prosessen – impact

Virkemiddelapparatene leter derfor etter tydelig og konkretisert dokumentasjon på «impact» når de fordeler innovasjonsmidler til selskaper som ønsker å innovere. Uten et grønt fokus reduseres sannsynligheten for å få støtte, samt at det blir så å si umulig å konkurrere mot aktører som har et helhetlig fokus på grønn innovasjon. 

Ønsker du å vite mer? Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat!